Bloggeren har deltatt i to av de seks folkeavstemningene Norge har avholdt siden forrige århundreskifte. Begge gangene tilhørte han mindretallet, siste gang for 31 år siden i dag.
De norske folkeavstemningene som har vært landsomfattende, har handlet om det som betyr mest for folk: Union og brennevin. I 1905 var det to folkeavstemninger, én om unionsoppløsning og én om kongevalg. I 1919 var det folkeavstemning om brennevin. Den endte med brennevinsforbud. Men det var fortsatt tillatt å selge øl og vin; det er vel derfor det fortsatt heter Vinmonopolet. Brennevinsforbudet ble opphevet ved folkeavstemning i 1926. I 1972 var det igjen union eller ikke union som sto på stemmeseddelen, i hvert fall ifølge EEC-motstanderne. I 1994 hadde EEC skiftet navn til EU, så nå var det reelt snakk om union eller ikke.
I tillegg til de landsomfattende folkeavstemningene har det vært en rekke lokale. Målform (bokmål eller nynorsk) i kommunen var lenge et vanlig tema. De siste årene har det også dreid seg om sammnslåing av kommuner og fylker.
Rammen for en folkeavstemning er som for et vanlig valg, men med bare to stemmesedler. Et slikt valg ligger godt til rette for digital gjennomføring, noe som ble brukt ved folkeavstemningen i Innlandet fylke i 2021. Digital folkeavstemning reiser en del problemstillinger knyttet til sikkerhet og til det at valget skal være hemmelig. Dette ble belyst av samfunnsforsker Jon Helge Lesjø i et innslag i NRK Innlandet før folkeavstemningen i 2021: