Et Gjøvik-firma kaller seg Dun of Norway. Når man ringer dit, svarer sentralbordmaskinen med norsk uttale av ordet dun: «Velkommen til /dun/ of Norway». Firmaets nettsider er på norsk, og er spekket med engelske uttrykk: black week – Home & Country – Fading Light – lakendeal – pakkedeal – jerseylaken.
Hvis man ber Google Oversetter om betydningen av det engelske ordet dun, får man vite at den norske oversettelsen er dun. Ber man derimot om det engelske ordet for dun, er svaret down. Oxford
Learner’s Dictionaries forklarer dun med «a grey-brown color», og down med «the very fine, soft feathers of a bird». På Dun of Norways nettsider fortelles ellers at firmaet gjennom sin kinesiske produsent er tilknyttet International Down and Feather Bureau.
Dun of Norway ser ut til å ha valgt et engelsk navn som ikke helt samsvarer med firmaets virksomhet, som er dunprodukter.
«of Norway» stemmer vel heller ikke helt. På firmaets nettsider står det under «om Dun of Norway»: «Alt av dun og trekk som brukes i vårt sortiment av dunprodukter stammer fra utlandet.» … «Vi produserer i dag alt av våre dunprodukter hos vår samarbeidspartner i Kina.» Da er det kanskje ikke så overraskende når nettsidene påstår at firmaet ble grunnlagt i 2007, mens Brønnøysundregisteret oppgir 28. april 2010 som vedtekts- og stiftelsesdato.
Dun of Norway bruker som regnskapsfører firmaet Tallent – et firmanavn med stil. Tallent holder til på Raufoss, en mils vei fra Gjøvik, og når navnet uttales etter hvordan det er stavet og med stedets dialekt (med trykket på første stavelse) understreker det at her driver de med tall. Daglig leder i Tallent er også varamann til styret i Dun of Norway, så her skulle alt være i de beste hender.
Dun of Norway kan med et enkelt grep komme seg ut av sine navneproblemer. Fjern ordene of Norway, så er kundene ikke i tvil om hva firmaet selger, og logoen kan ellers beholdes som den er.