I likhet med svært mange andre hadde jeg ikke hørt om Charlie Kirk før han ble en nyhetssak fordi han ble skutt og drept under et arrangement i Utah. Til gjengjeld har jeg hørt svært mye om ham etterpå, senest i forindelse med begravelsen i Arizona. Der talte bl.a. president Donald Trump, og han ga uttrykk for sitt syn på motstandere. Noe tilsvarende gjorde presidentkandidat John McCain under valgkampen mot Barack Obama i 2008. De to klippene nedenfor viser forskjellen på en kandidat som som er «presidential» og en president som ikke er det.
De reaksjonene jeg har sett fra den amerikanske regjeringen etter drapet på Charlie Kirk, har fått meg til å tenke på riksdagsbrannen i Berlin i 1933. Det er fortsatt usikkert hvem som sto bak brannen, men Adolf Hitler utnyttet den for alt det den var verdt til å fjerne motstandere og til å tilrane seg makt. Jeg får også assosiasjoner til bilder av nazi-opptog i Tyskland på 1930-tallet når jeg ser bildene fra «begravelses-arrangementet» (anførselstegn fordi det også fremsto som et politisk møte) i Phoenix, Arizona sist helg.
Jeg har slektninger i USA, og håper de bidrar til å roe gemyttene.