Byen med det store hjertet

I dag er det 101 år siden Stortinget bestemte at Norges hovedstad ikke lenger skulle hete Kristiania, men Oslo. Navneendringen trådte i kraft 1. januar 1925.

Hvor fikk Stortinget det nye navnet fra? Noen sikker forklaring på navnet Oslo er det visst ingen som har. I norrønt («gammelnorsk») ble det skrevet Áslo/Óslo, Det ser ut til å være enighet om at siste ledd i navnet, -lo, beyr «engslette ved vann». Det første leddet tolkes som enten os, (elvemunning), ås, (høydedrag) eller áss (norrøn gud) – helst en av de to siste.

Oslo er min fødeby, og jeg bodde der i over to år – i nummer 13, Marcus Thranes gate. Det husker jeg lite av, men jeg er blitt fortalt at jeg lekte med andre barn inne i gårdsrommet.

Som bosatt i nabokommunen bruker jeg ikke Oslo mye som stedsnavn; det er «byen». Og skal man først si Oslo, uttales navnet med tynn «S» som i Haslum og Russland.

Oslo har ikke sin bysang slik som Bergen. men byen har hatt et par bydiktere med etternavnet Nilsen, og jeg har plukket ut tre Nilsen-innspillinger knyttet til Oslo. Rudolf Nilsen skrev diktet På stengrunn; det har fått musikk av Jon Arne Corell. God natt Oslo er en av Lillebjørn Nilsens fine viser. Han vokste opp ved Aleksander Kiellands plass, en annen av hans viser. Og han har nydiktet Akerselva (original: Vilhelm Dybwad / Karl Sprowacker), som renner et par hundre meter øst for Aleksander Kiellands plass.

Rudolf Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Kari Svendsen synger Lillebjørn Nilsen. Få med det etterfølgende ekstranummeret!

Til innholdsliste for denne utgaven

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *