Demokrati og Django

I morgen er det grunnlovsdag. Det eneste Eidsvollsmennene gjorde med grunnloven 17. mai, var å undertegne den. Endelig vedtak ble gjort 16. mai, så vi kunne like gjerne hatt grunnlovsdag i dag. Eller kanskje på 6. mai? For den gjeldende grunnloven ble vedtatt 6. mai 2014. Innholdet er det samme som i 1814-grunnloven, men språket er modernisert.

Det brøt ut krig i Midtøsten 16. mai 1948. Araberstatene Egypt, Syria, Transjordan, Libanon og Saudi-Arabia angrep Israel for å bli kvitt denne nye demokratiske staten som hadde lurt seg inn mellom alle diktaturene.

Så var 16. mai 1953 en trist dag i musikkhistorien. Da døde jazzgitaristen Django Reinhardt, bare 43 år gammel. Sammen med Hot Club de France skapte han en egen stil i jazzen. I en kort film (nedenfor) fra 1938 brukes gruppen til å vise hvordan jazz skiller seg fra tradisjonell, klassisk musikk. Legg merke til at Django spiller akustisk gitar på opptaket. Det gjør han også i Django’s tiger (nedenfor). Paris Blues (nedenfor), derimot, fremføres med elektrisk gitar (høres det ut som) og etter hvert kommer det også inn en klarinett. Blues en mineur (Blues i moll) er den egentlige tittelen på dette stykket, der besetningen også omfatter slagverk (med visper!). Det hadde ikke vært nødvendig med noe rytmeinstrument, for det er rytme nok i musikken fra strengeinstrumentene. String swing!!

Jazzens utvikling.
Django’s tiger
Paris Blues / Blues en mineur.

Det er interessant å sammenligne to fremføringer av samme jazzlåt. All of Me er egentlig en sang. Ella Fitzgerald fremfører den delvis instrumentalt (scatting) med storband, mens Django Reinhardt og Hot Club de France erstatter sangen med saxofon og klarinett – og jeg synes jeg hører et diskret slagverk i bakgrunnen.

«… og Robert Normann visste hvordan Django spelte.» (Lillebjørn Nilsen i Tanta til Beate).


Til innholdsliste for denne utgaven

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *