Alle litteraturinteresserte, og særlig de av dem som beskjeftiger seg med kriminallitteratur, få aha-opplevelser ved å se forsiden av Aftenposten ved siden av. Det som kan se ut som hovedoverskriften, er annonse for en ny bok fra Gyldendal. Bergenstoget plyndret i natt! regnes visst som begynnelsen på den særnorske tradisjonen med påskekrim.
Det var noe helt annet enn plyndring som rammet Bergensbanen tidligere i vinter da et tog sto fast uten strøm i åtte timer. Mine venner med hus i Eidfjord unngikk stansen stansen med en hårsbredd (et senere tog), og ble busset over Hardangervidda. Vi undret oss over hvorfor jernbanen/jernbaneverket ikke sørger for en «sikkerhetsvogn» med nødaggregat m.m. når de frakter så mange passasjerer på en strekning som gjentatte ganger har vært rammet av tilsvarende uhell. De sier jo stadig at sikkerheten går foran alt.
Lenge før togstansen i vinter skrev Anne Holt kriminalromanen 1222, som også begynner med et toguhell på Bergensbanen. Boken var tema for BBCs World Book Club i et program som ble sendt fra Litteraturhuset i Oslo i januar.
Hos mine venner kom jeg til å nevne diktet Nattoget av Nordahl Grieg, med linjen «Hei, den roterende sætter opp dampen». Den roterende sneplogen var dampdrevet og så tung at den måtte skyves av to lokomotiver. Dagens ryddeutstyr er visst lettere, og takler ikke hardpakket sne.
I diktet Nattoget kan man nesten høre togrytmen. Det kan man også i komponisten Arthur Honeggers Pacific 231 (Mouvement symphonique No. 1), men selv sa han at musikken ikke har noe med tog å gjøre. Det har heller ikke klaverstykket Titanics undergang, som er gjengitt her i bloggen tidligere. De to musikkstykkene er ellers nokså like i oppbyggingen, og gjengis her ved siden av hverandre:
