Det var mye styr med statsbudsjettet i høst, blant annet fordi bevilgning til gratisferger i distriktene var blitt strøket selv om dette var blitt garantert. Bloggeren undrer seg over at de ikke-kystnære distriktene ikke har insistert på tilsvarende gratis transport. Arbeidet med årets budsjett begynner i dag.
Bloggeren bruker Vinje kommune i Vest Telemark som eksempel, og tror forholdene kan være omtrent tilsvarende flere steder i landet. Fra Vinjes kommunesenter Åmot går en slags ringvei gjennom de områdene av kommunen der folk bor (resten er skog og fjell). En minibuss i kontinuerlig rute på denne ringveien ville være et solid løft for persontransporten i området, for slik det nå er, kommer man seg ingen steder uten egen bil. Sjåfør(er) burde det være en smal sak for kommunen å skaffe, om nødvendig ved å bekoste minibuss-sertifikat på aktuelle sjåfører. Med kontinuerlig ringvei-kjøring er det ikke så farlig med rutetider. Kanskje kan det løses med mobiltelefon eller med en dataløsning som forteller hvor bussen for øyeblikket befinner seg. Selve minibussen – med drifts- og vedlikeholdskostnader – burde også være enkelt å skaffe; bloggeren ser for seg et samarbeid mellom Vinje kommune, Vest-Telemark Billag og det lokale næringslivet. I lokalsamfunnene er det uante krefter, slik det viste seg med Jotunheimen privatistskule i fjor, og slik man kunne se i et innslag i NRKs Norge Rundt om bygdebilen Nore og Uvdal.
Men tilbake til sjøverts transport. Det måtte man ordne selv i gamle dager. Det fortelles at en robåt min bestefar bygde (han var båtbygger), ble kjøpt av en mann som rodde den de omtrent 70 kilometerne fra Oma i Strandebarm til Osa innerst i Hardangerfjorden for å fri til en jente – som heldigvis sa ja. Kanskje ideen om minibuss i ringveitrafikk lar seg omforme til sjøtransport med småbåt?