Den israelske nasjonalforsamlingen Knesset har vedtatt et forbud mot FN-byrået UNRWA i Israel. Forkortelsen UNRWA står for United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East. Som navnet forteller har byrået ansvar for palestinske flyktninger, mens UNHCR har ansvar for alle andre flyktninger i verden. UNRWA ble opprettet i 1949, før UNHCR, men har ikke blitt inkorporert i den sistnevnte. Man kan undres over hvor mange palrestinske flyktninger som er igjen etter 1949, men her følger visst UNRWA HAMAS-charteret, som sier at alle etterkommere etter 1949-flyktningene også er flyktninger (det er vel grunnen til at flyktningleirene i Gaza består av boligblokker). Ellers er visst tidsbegrepet fleksibelt i denne delen av verden, noe man skjønner av at den første i‘en i UNIFIL står for interim (= midlertidig); FN-styrken i Libanon har vært der siden 1978.
Men UNRWA er altså forbudt i Israel. Hvorfor det? Har Israel noe imot at palestinere får hjelp?
De fleste har vel fått med seg at noen UNRWA-medarbeidere deltok i HAMAS-massakren 7. oktober i fjor. De fleste UNRWA-medarbeiderne er lokalt ansatte, og ettersom HAMAS fikk mer enn halvparten av stemmene i det siste valget i Gaza (for 18 år siden!), er det rimelig å anta at en noenlunde tilsvarende andel av de 13.000 UNRWA-ansatte på Gaza-stripen er HAMAS-tilhengere.
UNRWA driver blant annet skolene i Gaza. De ble omtalt i NRKs Falkeklubben i 1964 med disse ordene:
«70 000 flyktningebarn går på skoler som FN har bygget og betaler til driften av. Vi vil nok ikke være enig i alt barna lærer på disse skolene, for dessverre lærer de ikke alltid at menneskene skal være gode mot hverandre. De lærer også at når de blir voksne, skal de ut og slåss mot jødenes land.» Filmen er å finne i Day of Infamy fra oktober 2023.
I avsnittet etter filmen handler det om moderne palestinsk skolevesen (drevet av UNRWA). Og UNRWAs palestinske skolevesen ble nylig aktuelt igjen: Et pass for en UNRWA-lærer skal ha blitt funnet på Yahya Sinwar (HAMAS-leder som nylig ble drept av israelske soldater). Den arabiske «fakta-sjekkeren» Misbar hevder at dette er et plantet bevis.
Det var tilfeldig at jeg kom over den lille passasjen om skole i 1964 på Gazastripen. Det var like tilfeldig at jeg kom over artikkelen Grusomhetens strategi. Den gir et nytt syn på mye av det som skjer i Gaza-krigen, f. eks. hvorfor HAMAS har brukt ressurser på beskyttelses-tunneler som Gazas sivilbefolkning visstnok ikke har adgang til.
UNRWA er en del av FN-systemet, og FN har hatt mer enn én finger med i spillet om Midtøsten. Blant annet har Sikkerhetsrådet vedtatt flere resolusjoner.
FN-resolusjon 242 er fra 1967, og krever at Israel trekker seg tilbake fra områdene som ble okkupert under seksdagerskrigen, mot at araberlandene ankjenner Israels rett til eksistens («land for fred»). Israel har trukket seg ut fra Gaza og Sinaihalvøya. Av araberstatene har visst bare Egypt og Jordan anerkjent Israel.
FN-resolusjon 1701 har blitt trukket frem i forbindelse med de pågående kampene mellom Israel og Hizbollah i Libanon. Også denne resolusjonen krever militær tilbaketrekning, og den forbyr militær etablering grenseområdene i Sør-Libanon. Det er her Hizbollah har bygget opp sine baser med raketter rettet mot Israel mens UNIFIL har hatt sine «fredsbevarende» styrker i området.
Som nevnt i en tidligere blogg: Norge har hatt soldater i Sør-Libanon og i Gaza. Nå er det ikke nordmenn der, og se hvordan dét har gått. En nordmann har også vært generalsekretær i FN (den første, Trygve Lie). Siden har det bare vært utlendinger, og se hvordan dét har gått.