Samsvarsbøying vil si – forsøksvis enkelt forklart – at det er sammenheng mellom subjektet i en setning og tilhørende adjektiver, selv om adjektivene ikke står direkte tilknyttet subjektet. Dette var noe som i min tid som norsklærer måtte gjennomgås spesielt for bærumselever som skulle skrive nynorsk, for de hadde ikke samsvarsbøying i sin daglige tale.
For å lære elevene samsvarsbøying brukte jeg som norsklærer følgende (oppdiktete) nyhetsitat: «Åmot sag og høvleri seier opp ti av dei femten tilsette. Dei andre fem blir sagde opp neste år.»
Det kan virke som bokmål har overtatt samsvarsbøyingen fra nynorsk. En slik påvirning må ligge bak siste setning i klippet ved siden av, der man har gjort en vri på det faste uttrykket å gå i strupen på hverandre. Jeg påstår også at det er betydningsforskjell mellom de to setningene «Vi er glad i Norge» og «Vi er glade i Norge» (hør også klippet fra finanstalen i forrige ukes Virtuell virkelighet), der Vedum etter lydklippet fortsatte med «for …».
Lillebjørn Nilsen holdt seg til tradisjonell dagligtale da han skrev Bysommer:
det er sommer i Studenterlunden.
Der går jentene med smil om munnen.
I dagens dagligtale måtte jentene ha gått med smil om munnene sine (se også Norske ord med engelsk betydning fra november 2017).