Mor var født i Kristiania, mens jeg er født i Oslo. Det var drøyt 30 år mellom de to begivenhetene, men de skjedde i samme by.
Ifølge inskripsjonen på en sten innmurt i den gamle bymuren («Die XXVII Septembris anno 1624 fundata hæe civitas Christiania») ble Christiania grunnlagt på dagens dato i 1624 av kong Christian IV. Han deltok selv i feltarbeidet under anlegget av byen. Slikt gjør ikke kong Harald i dag, men jeg kan tenke meg at han har lyst.
Byen het Christiania (med Ch-) i over 200 år. Fra 1877 foregikk en gradvis overgang til Kristiania (med K-), som altså var skrivemåten da mor ble født. Så skiftet byen navn (eller fikk tilbake det gamle navnet) etter et stortingsvedtak i 1924. Siden januar 1925 har byen hett Oslo. Det er usikkert hva navnet betyr.
Selv har jeg bodd to år i Oslo – mine to første leveår. Så jeg er ikke ekte bæring, men innflytter. Og jeg føler fortsatt en viss tilknytning til Kampen, der mor vokste opp, og der mormor bodde før hun flyttet til Sankthanshaugen. Far hadde butikk i Bjerregaards gate like ved Alexander Kiellands plass, så der føler jeg meg også hjemme.
Da jeg vokste opp, var det Oslo (Kristiania) som var byen. Der foregikk teaterforestillingene vi fikk billige billetter til gjennom Skoleteateret, og der hørte vi Filharmoniskes konserter i Aulaen med skolekonsertabonnement. Etter hvert ble Oslo også skolestedet, det første året med forberedende i filosofi og latin ved Universitetet i sentrum, deretter som mellomstasjon på vei til Blindern. Som mange andre bærumsboere har jeg også hatt arbeidsplassen min i Oslo.
Da Kristiania fylte 300 år (og fortsatt het Kristiania), markerte Aftenposten jubileet med flere artikler, særlig i aftenutgaven. Dagens avis får jeg ikke lest før i kveld, og det er blir spennende å se om Aftenposten markerer 400-årsjubileet for Christiania. For datoen på inskripsjonen er etter den julianske kalenderen, og etter vår gregorianske kalender var jubileumsdatoen 14. september.
