Det er vel bare gamlinger som meg som husker at Norge drev hvalfangst i Antarktis. Men det så vi film om på folkeskolen. Vi lærte at hvaloljen ble brukt bl.a. til margarin, og da vi i filmen så flensing av hvalens hvite spekklag, sa naturfaglærer Nesje på Høvik skole med et glimt i øyet : «Der ser dere margarinen før den blir skåret i terninger.» Ikke alle skjønte spøken, og det var lite appetitt på matpakkene etter den timen …
Hvalbiff husker jeg som noe jeg likte godt som barn, og en pakke hvalkjøtt hører med til standardinnholdet i min fryser. Men det er visst omstridt mat. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) vedtok i 1982 forbud mot all hvalfangst. Men Norge reserverte seg, og kan derfor drive fangst på vågehval.
Hvalfangst i Antarktis, som vi så film om på folkeskolen, har ikke vært drevet av norske rederier siden dagens dato i 1968 – det ble ulønnsomt. Men en harpunkanon fra denne fangstvirksomheten sto på uteområdet på Bygdøynes da jeg jobbet der, og det var alltid morsomt å fortelle amerikanske turister at var i bruk når hvalene kom inn Oslofjorden.
Hvalfangst både i Antarktis og på norskekysten er dokumentert filmene nedenfor.
Lars Roar Langslet, Norges første kulturminister, var innom hvalfangst da han skrev en ironisk tekst under en eller annen forhandlingsrunde med daværende EF. Teksten har tidligere stått her i bloggen, men her kommer den med musikk: