I sin tid var også jeg utstyrt med en stresskoffert – eller «intelligensprotese», som den nokså riktig ble kalt. Stresskofferten er vel blitt avløst av en hendig, liten ryggsekk med plass for en «laptop» som kan håndtere AI («nynorsk») / KI (norsk). Før stresskofferten var det dokumentmappe i skinn som gjaldt.
Men nå er det altså AI/KI. Både den «nynorske» og den norske betegnelsen inneholder ordet intelligens, men er nå dette noen intelligens å skryte av? Søkemotoren Google har i det siste begynt å komme med et innledende, KI-generert svar merket med «AI-oversikt». Nylig søkte jeg på Langsets første eier, Ole Thomesen, for å finne hans fødselsår. Det fant jeg, men samtidig kunne AI-oversikten fortelle at Thomesen hadde en datter ved navn Sofie. Nå visste jeg at Thomesen var barnløs, og hadde en yndlingsniese som het Sofie, og som ble gift med Erik Werenskiold. Dette sto i en av Googles lenker nedenfor svaret. Så stol ikke på Googles «AI-oversikt» – det blir som å tro at man er fullbefaren sjåfør når man har lært å starte bilen og få den i bevegelse.
Det sies KI (med tonelag som bønner), ikke K.I. (med tonelag som bønder). Det har vært en glidende overgang fra at man måtte kunne noe til at man tilsynelatnde kan erstatte kunnskapen med KI. En av mine første erfaringer med fenomenet var å lage halvårsprogram for museet der jeg var ansatt; det var pent satt opp over to A4-sider ved hjelp av et tekstbehandlingsprogram. Da jeg leverte det til museets faste trykkeri, kastet trykkeriets faktor et blikk på det og sa: «Du vil vel ha det satt?»
Men tilbake til stresskofferten. Arild Feldborg skrev revyvisen Mappemennene, som NRK (den gang lisensfinansiert) gjenga i et program om ham i 1974. Teksten er endret fra opptaket jeg husker fra Chat Noir (gjort mer tidsaktuell av Feldborg selv, tror jeg) , og i første vers er de trre mennene utstyrt med stresskofferter i stedet for mapper. Men poenget i revyvisen er det samme: