Den som av en eller annen grunn skulle komme til å forville seg borti en nærradiostasjons-sending i disse dager, kan vanskelig unngå å høre «julemusikk» – i anførselstegn fordi denne musikken spilles lite i julen (25.12- 06.01), men i overveldende mengder de siste ukene før jul.
Det kan være flere grunner til å sette «julemusikk» i anførselstegn. Den egentlige julemusikken handler vel om selve julebudskapet, mens mye av «julemusikken» handler om nostalgisk oppfatning av hvordan julehøytiden markeres. I flere år var jeg med på å sette sammen program til førjulskonsert i Tanum kirke med sanggruppen Hummer & Canari. Tidlig hadde vi en diskusjon om sangen White Christmas. Noen ville ha den med i programmet, mens jeg mente at den ikke passet i kirken. Uenigheten ble løst ved at sangen ble fremført i kirkestuen, der det var samling med bevertning etter konserten.
White Christmas er kanskje den eldste av de påfallende mange eksemplene på engelskspråklig «norsk» julemusikk. Det handler om USAnsk jul – for det meste. I et innslag i NRK Dagsrevyen kan det virke som om også nyskrevet norsk «julemusikk» skal være med USAnsk-engelsk tekst. Og da er det vel greit å lenke til BBCs analyse av julemusikken.
Denne bloggen har sin egen «julemusikk»-favoritt: J.. Bells.