På Langset, som er bloggens hovedkvarter, har det gjennom tidene bodd fem skribenter/forfattere – hvis jeg litt ubeskjedent regner meg selv blant dem.

Allerede få år etter at eiendommen i 1989 ble skilt ut som eget gårds- og bruksnummer, bodde Hans Tambs Lyche her som leieboer. Han var redaktør for tidsskriftet Kringsjaa, og hadde også skrevet artikler for norske aviser mens han bodde i USA. Tambs Lyche var unitarprest, og kan ha påvirket Langsets daværende eier, Ole Thomesen, som forlot statskirken og sluttet seg til det unitariske trossamfunn i februar 1895.

Hvis det har bodd noen skribenter her i første halvdel av 1900-tallet, har de ikke satt tydelige spor etter seg; jeg kjenner i hvert fall ikke til noen. Men på 1960-tallet bodde et dansk-skotsk ektepar her. Roderick MacAlpine, som skotten het, skrev sin eneste bok her på Langset. Det ble ikke flere fordi han omkom i en klatreulykke. Hans bok het Sad Time of Winter. Det er en roman som jeg leste da den utkom i 1965, og som jeg ikke skal prøve å gi noe resymé av i dag, men jeg tror tittelen og innholdet samsvarer; det er ikke en munter roman.

på 1990-tallet.
Munter er forsåvidt heller ikke Summer Light av Andrew Stevenson, som bodde på Langset på 1990-tallet. Baksideteksten gir et godt bilde av innholdet, og for meg er siste kapittel mest interessant. Der forteller Andrew om Langset, og nevner far, som han omtaler ved navn.
Far var også skribent på sin måte. Han skrev litt i bedriftsavisen der han var ansatt til han ble pensjonist, senere skrev han teksten som jeg har redigert i to hefter om hans tid som billettør på Oslo-fergene og om hans tid som eier av fruktforretningen Hardanger.


Min egen skribentvirksomhet får andre vurdere. Innholdsoversikten til denne bloggen (menyen øverst) skulle gi nok materiale.
