Når jeg ringer til Bærum kommune, lyser sikkert røde varselamper på sentralbordet. Som regel skyldes min henvendelse et problem kommunen har skaffet meg. I det siste jeg måtte henvende meg to ganger.
Egenberedskap
Det var egenberedskapsuke for et par uker siden, og tilfeldigvis hadde vi berammet møte om egenberedskap her på bruket (berammet før vi visste om myndighetenes uke). På forhånd hadde jeg lest DSBs (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) nettsider om egenberedskap, der er det bl. a. står:
«Dersom du allerede får helsetjenester fra kommunen der du bor, er du blant de første som får hjelp også i en krise. Husk at i en krise kan de som normalt hjelper deg bruke lenger tid på å komme frem til boligen din. Snakk med kommunen for å høre hva som gjelder for deg i en krise.»
Da jeg ringte kommunen (jeg får helsetjenester), kom jeg til slutt til Tildelingskontoret, som ikke visste noe spesielt om meg, men som forsikret om at det sikkert ville komme til å gå bra.
I fellesskap har vi ordnet med vannkanner på eiendommen. Men hva når vannet (og annet) skal ut – i toalettet? Virker avløpssystemet hvis strømmen har gått i hele området? Dette ringte jeg kommunens vann- og avløpsetat for å spørre om, og fikk til svar at det var et godt spørsmål. Det var egentlig det eneste svaret jeg fikk.
Stengt vei
Så gikk det noen dager, og jeg skulle ut på min ukentlige handletur. Men veien til Sandvika var sperret, og jeg hadde ikke lagt veien om nærmeste kryss i motsatt retning for å se om det kanskje kunne stå skilt om sperring. De åtte eiendommene mellom skiltet og sperringen fikk ingen beskjed om at den korteste veien til Sandvika var stengt. Forhåpentlig visste nødetatene det.

Fra tidligere forsøk på å ringe kommunen vet jeg at sentralbordet stenger kl. 14(!), så da jeg kom hjem etter handlingen, ringte jeg straks til kommunen. Etter tre forsøk hadde jeg fortsatt ikke fått snakke med noen som visste noe om veistengingen (det var jo fredag ettermiddag, må vite). Men «Anders», en av dem jeg var blitt satt over til og som ikke hadde svart, ringte tilbake etter en stund.
«Innsnevring av veien» betyr vel at det fortsatt er en kjørbar vei. Det trodde jeg, og det trodde to bilister som kom fra Sandvika mens jeg holdt på med å ta bildene ovenfor. Veien er kjørbar for biler med bredde opp til én meter.
«Anders» var også den som tok telefonen da jeg ringte på mandag for å høre hvor lenge stengingen ville vare. Veien åpner på fredag, fikk jeg vite, men da jeg antydet at kommunen kunne melde det til de åtte eiendommene som er berørt, fikk jeg også vite at kommunen ikke har kapasitet eller systemer for slikt (men Vann og avløp kan sende melding om dårlig vann). Siden jeg har tilgang til det nettbaserte, kommunale kartet over området (Vei og trafikk har ikke det?), og også til telefonkatalogen på nett, sendte jeg melding til nabolaget. Jeg snakket også med entreprenøren (Asker og Bærum Graveservice AS), som syntes det var rart at varsling skulle være deres ansvar. Veien var fortsatt stengt da jeg kom fra handlerunden i dag.
Blir jeg mobbet av Bærum kommune? spurte jeg om i et blogginnlegg i mai 2017. Overfor naboene må jeg beklage at kommunen lar det gå ut over dem at jeg er upopulær.


