Som språknerd registrerer jeg stadig oftere språklig usikkerhet i det jeg hører av radio (for det meste den skattefinansierte radiokanalen NRK). Dette gjelder både direkte reportasje og manus som blir opplest fra skjerm i studio. Og det gjelder enten den som snakker har etternavn med utenlandsk preg eller er vokst opp med beste- og oldeforeldre født i Norge.
Relativ-pronomenet som kunne man tidligere bruke til å lage vitser med: «Peisved til salgs hos eldre dame som har ligget på loftet og tørket i 20 år,» Nå er slik plassering av som, et pronomen som alltid peker tilbake på ordet rett foran, blitt bortimot vanlig. Derfor tror jeg meldingen nedenfor, lest av Knut Magnus Berge, er ufrivillig morsom. Eller kanskje den var et innslag i valgkampen?
Denne bloggen er skriftlig, og jeg prøver etter fattig evne å gjøre språket enkelt. Men språket kan om nødvendig gjøres vanskelig. Ta en grei setning som Kari plukker bær. Skal den bli litt «finere» må den gjøres om til passiv: Bærene blir plukket (av Kari). For å unngå det personlige preget, kan parentesen utelates. Bærene er for konkret, vi endrer til det mer ulne skogens bærmessige innhold. Blir plukket er tydelig og forståelig; man formelig ser for seg Karis flittige hender eller en bærplukker. Nei, la oss heller bytte ut med noe mindre konkret, slik at setningen til slutt blir: Skogens bærmesige innhold blir gjort til gjenstand for plukking. Forbausende mange skribenter foretar helt automatisk en tilsvarende endring av sitt (formodentlig) naturlige språk når de skriver.
Norwenglish er fremtidens norsk. Man hører så ofte dagens norsk ispedd anglisismer, at vi kanskje allerede er der. Men forsøk på å gjøre engelske uttrykk norske, er ikke alltid så vellykket. Man skal ikke la seg lure av at norske ord ligner på de engelske. Den sittende norske regjeringen er for eksempel Støre-regjeringen, ikke Støre-administrasjonen (administrasjonen er de ansatte i statsapparatet). Når det er snakk om USA, derimot: Trump-administrasjonen. Panama papers, en aktuell sak i pressen for noen år siden, oversettes bedre med Panama-dokumentene enn med det fristende bokstavrimet Panama-papirene. Og da det norske herrelandslaget i fotball hadde t-skjorter påtrykt «HUMAN RIGHTS on and off the pitch», var oversettelsen ikke på og av banen, men på og utenfor.
Men er’e så nøye, ‘a? Ja det er så nøye, og jeg forbeholder meg retten til fortsatt å være nerd og påpeke språklige uregelmessigheter.
Synder vel av og til sjølv med dette, men er samd i at det er for mykje feil og mangel på rettskriving, både på nynorsk og bokmål. Så delvis språknerd kanskje?