Allerede da jeg bygde om Langsets uthus til enebolig (i1982), hadde jeg universell utforming for øyet: Skyvedører uten dørterskel og alle funksjoner samlet på på ett gulv – trodde jeg. Men sikringsskapet ble igjen i annen etasje; det har nå fått en «filial» i første etasje for kursene der.
På badet byttet jeg heldigvis ut standardtoalettet med vegghengt, forhøyet toalett før jeg hadde slag første gang. Badekaret ble erstattet med et dusjhjørne etter siste runde med sykehus og opptrening. Heldigvis var sluket plassert slik at dusjkar var unødvendig.
Enkelte remedier er uunnværlige i dusjen, som vist på bildet ved siden av. Dusjstolen står for øvrig slik at den også fungerer som støtte når jeg setter meg på toalettet. Dusjsåpe med krok så den henger på såpeskålen er vel ingen sensasjon. Den blå fotvaskeren har sugekopper på undersiden så den står stille, og den har børste fra bøylen og nedover slik at man får vasket seg mellom tærne.
Når jeg skal til Sandvika, kjører jeg rullator. Men den er litt lite hendig noen ganger, så jeg lette på internett etter en stokk som kunne gjøres om til noe å sitte på for å hvile seg under marsjen. Søk etter «sittestokk» ga resultat, men oversettelsen fra engelsk holdt meg unna å kjøpe – av frykt for at produktkvaliteten kunne være av samme standard som språket