I dag forbereder byen Roma og Vatikanstaten seg på begravelse i morgen etter at pave Frans døde 2. påskedag. Han har senere – øg med god grunn – fått bred og positiv medieomtale. Han var den første paven med navnet Frans, et navn han tok etter tiggermunken Frans av Assisi. Mange kjenner «Frans av Assisis bønn», som riktignok ikke er munkens verk (den nevnes f. eks, ikke i biografien om Frans av Assisi på katolsk.no). og pave Frans tenkte kanskje heller på bibelsitatet «samle dere ikke skatter på jorden» (Matt. 6.19 – 34). Etter det som fortelles i mediene, gjennomførte pave Frans sin pavegjerning i tråd med idealet han hadde valgt med navnet. Det er all grunn til å tro at han gjorde det av personlig overbevisning. Det kan også tenkes at han kjente til hva som står i Håvamål om «livet» etter døden:
Døyr fe;
døyr frendar;
døyr sjølv det same.
Men ordet um deg
aldri døyr
vinn du eit gjetord gjævt.
Døyr fe;
døyr frendar;
døyr sjølv det same.
Eg veit eitt
som aldri døyr,
dom um daudan kvar.
Rett etter omtalen av pave Frans kan det virke upassende å spille en låt som All of Me, men ikke når Ella Fitzgerald (1917-96) står for fremføringen. Hun ble født på dagens dato, og jeg tror All of Me var den første av hennes innspillinger jeg ble kjent med. Hun begynner med å synge tekst, men mot slutten er det scat («sang uten ord», stemmen som instrument). Enten scat’en er innøvd eller improvisert – jeg tror mest på det siste – er den virtuos.