En marsj er en marsj – eller? Jeg har aldri spilt i korps, men jeg har spilt strengeinstrument sammen med et storband der de fleste var korpsmusikanter. Og i militærtjenesten lærte jeg både å marsjere og å kommandere en avdeling i sluttet orden. Så jeg anser meg som kompetent til å uttale meg om både det musikalske og det forflytningsmessige ved marsjer.
For å ta det siste først: En militær avdeling som skal forflytte seg til fots, gjør det i sluttet orden, ikke som en saueflokk. Det kan skje «i mak», en marsjform der det er anledning til å snakke sammen under marsjen. «Eksersermarsj» krever full oppmerksomhet om marsjeringen, og styres av en som gir kommandoer. Disse kommandoene blir øvd om og om igjen slik at reaksjonen hos de som blir kommandert, er helt automatisk. Nå, mer enn femti år etter at jeg avtjente verneplikten, husker jeg fortsatt utførelsen av «firkant helt om marsj» og fant bekreftelse på at jeg husker riktig i Ekserserreglement for hæren (funnet som PDF-dokument på nettet).
Sørgemarsj er både en musikalsk form og en marsjform. Etter ekserserreglementet har sørgemarsjen «halv fart» (60 skritt i minuttet mot eksersermarsjens 120). Det er lett å høre forskjellen ved hjelp av to norske marsjer. Valdresmarsj (i eksersermarsjtempo) av Johannes Hansen begynner nokså stille i dur (Ass-dur?), mens tempoet og stemningen er helt annerledes i Ole Olsens Sørgemarsch.
Men det er bare små tempoforandringer som skal til for at en marsj skal endre karakter. The Band of H.M. Royal Marines og Hans Majestet Kongens Gardes Musikkorps har hver sin versjon av marsjen The Mad Major (av Kenneth Alford alias Frederick Joseph Ricketts) på repertoaret. Man skulle tro at det britiske korpset holdt riktig tempo, men her foretrekker jeg Gardemusikken …
… og får støtte for valget i en YouTube-kommentar til den britiske innspillingen: «Played entirely too fast. it is a britsh march, and they are slower than american marches. grr»
Men en marsj er en marsj?
To av Oscar Borgs mange marsjer er Kong Haakon VIIs honnørmarsj og Den norske løve. De er bygd over samme lest: Åpningsfanfare – marsj-tema(er) med raske bevegelser – marsj-tema med rolige bevegelser. Etter hva jeg har kunnet finne ut, har begge marsjene hovedtoneart Ess-dur, og jeg har tillatt meg å kombinere dem til Kong Haakon VIIs løvemarsj: