{"id":846,"date":"2024-11-22T10:03:04","date_gmt":"2024-11-22T10:03:04","guid":{"rendered":"https:\/\/oma.skoletjenesten.no\/?p=846"},"modified":"2024-11-22T17:19:19","modified_gmt":"2024-11-22T17:19:19","slug":"mong-m-m","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/oma.skoletjenesten.no\/?p=846","title":{"rendered":"Mong m.m."},"content":{"rendered":"\n

Noen av bloggens lesere husker kanskje verdien av en mong<\/a>? Verdien var seks milliarder kroner i 1987, og hvis jeg har klart \u00e5 bruke Statistisk sentralbyr\u00e5s konsumpris-kalkulator riktig, tilsvarer det omtrent 15 milliarder kroner n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

En mong var prisen for utbyggingen av Statoil-raffineriet p\u00e5 Mongstad<\/a>. Prisen ble atskillig h\u00f8yere enn opprinnelig antatt, og Statoil-sjef Arve Johnsen gikk av p\u00e5 grunn av det for 35 \u00e5r siden i dag.<\/p>\n\n\n\n

Noen pustet nok lettet ut da Statoil-saken fikk sin l\u00f8sning, men det var nok bare sm\u00e5tterier sammenliknet med lettelsen 25 \u00e5r tidligere, da Cubakrisen<\/a> ble avsluttet ved at USA \u2013 p\u00e5 dagens dato i 1962 \u2013 opphevet blokaden av Cuba etter at Sovjetunionen hadde trukket tilbake sine v\u00e5pen og r\u00e5dgivere utplassert der. Selv husker jeg ikke at krisen skremte meg, enda jeg passerte NATOs nordkommando p\u00e5 Kols\u00e5s hver dag. Men en av klassekameratene mine fortalte mange \u00e5r senere at han hadde g\u00e5tt og sett opp mot himmelen etter raketter med atomladninger (skolen l\u00e5 ganske n\u00e6r Kols\u00e5s).<\/p>\n\n\n\n

John F. Kennedy<\/a> var USA-presidenten som utl\u00f8ste Cubakrisen ved \u00e5 kreve at Sovjetunionens leder Krustsjov skulle trekke tilbake landets milit\u00e6re installasjoner p\u00e5 Cuba. Ett \u00e5r etter at krisen var avverget, ble Kennedy skutt og drept i Dallas i et attentat som fortsatt er grunnlag for konspirasjonsteorier.<\/p>\n\n\n\n

De som ikke henger med p\u00e5 fransken, oppfatter i hvert fall b\u00e5de de Gaulle og reporteren si \u00abVive le Quebec libre\u00bb (leve de frie Quebec).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Frankrikes president Charles de Gaulle<\/a> ble f\u00f8dt p\u00e5 dagens dato i 1890. Han var p\u00e5 statsbes\u00f8k til Canada i 1967. Vel \u2026 statsbes\u00f8ket ble avlyst mens det p\u00e5gikk fordi de Gaulle holdt en tale (p\u00e5 fransk, det ene spr\u00e5ket i Canada), og avsluttet med ordene \u00abvive le Quebec libre\u00bb, slagordet for den fransk-kanadiske separatistbevegelsen. Og jeg som trodde at diplomati var en fransk spesialitet \u2026<\/p>\n\n\n\n

Den britiske komponisten Benjamin Britten<\/a> (1913-76) var ogs\u00e5 f\u00f8dt p\u00e5 dagens dato. Da jeg var musikkl\u00e6rer, spilte jeg ikke hans A Young person’s Guide to the Orchestra<\/em> for klassen, selv om verket fantes i platesamlingen p\u00e5 musikkrommet. Til gjengjeld hadde vi en plansje p\u00e5 veggen av et symfoniorkester: Mange smokingkledte herrer med hvert sitt instrument og \u00e9n dame \u2013 med harpe. I den 15 minutter lange innspillingen nedenfor kan de som \u00f8nsker, f\u00f8lge notene i partituret. De som vil hoppe til enkeltdeler, finner en oversikt over hele verket i kommentar nr. 4 under knappen \u00abmer\u2026\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\n