Yom Kippur-krigen<\/a>\u00bb, som sluttet p\u00e5 dagens dato i 1973, var adskillig kortere. Den hadde p\u00e5g\u00e5tt i knappe tre uker, etter at Egypt og Syria overraskende angrep Israel p\u00e5 den j\u00f8diske h\u00f8ytidsdagen Yom Kippur. Det gikk d\u00e5rlig for angriperne. Syria hadde en rask fremrykking p\u00e5 Golanh\u00f8yden, men ble s\u00e5 drevet tilbake og langt inn p\u00e5 eget territorium \u2013 Syrias hovedstad Damaskus kom innenfor skuddhold for israelsk artilleri. Den israelske forsvarsministeren Moshe Dayan sendte signaler internasjonalt om at Israel ikke ville motsette seg forslag om v\u00e5penhvile. Det fikk egypterne til \u00e5 krysse til israelsk side av Suezkanalen med sine to siste panserdivisjoner. De ble tilintetgjort av israelske styrker, som deretter krysset kanalen langt inn p\u00e5 egyptisk territorium. Forsyningslinjene til den egyptiske 3. arm\u00e9 ble avsk\u00e5ret og arm\u00e9en omringet p\u00e5 israelsk side av Suez-kanalen. Etter dette ba Egypt om v\u00e5penhvile, noe Israel \u2013 som allerede signalisert \u2013 gikk med p\u00e5. V\u00e5penhvile var allerede krevet av FNs sikkerhetsr\u00e5d, der b\u00e5de USA og Sovjetunionen (de st\u00f8ttet hver sin side i krigen) \u00f8nsket \u00e5 hindre at konflikten vokste til noe st\u00f8rre. Kildene er litt uenige om n\u00e5r det ble v\u00e5penhvile (Wikipedia: 24.10, Store norske leksikon: 25.10, Encyclopedia Britannica: 26.10), men kamphandlingene opph\u00f8rte og en formell v\u00e5penhvileavtale ble undertegnet mellom Israel og Egypt 11. november og mellom Israel og Syria s\u00e5 sent som 31. mai 1974.<\/p>\n\n\n\nI Sverige har Evert<\/em> navnedag i dag. Visedikteren Evert Taube gjorde dette fornavnet internasjonalt ber\u00f8mt, og p\u00e5 en freds- og v\u00e5penhviledag passer det \u00e5 avslutte med to av Taubes fineste sanger: Den r\u00f8rende Brevet fr\u00e5n Lillan<\/em> og Dansen p\u00e5 Sunnan\u00f6<\/em>, allsangen over alle allsanger.<\/p>\n\n\n\n