{"id":2922,"date":"2025-09-19T10:02:23","date_gmt":"2025-09-19T10:02:23","guid":{"rendered":"https:\/\/oma.skoletjenesten.no\/?p=2922"},"modified":"2025-09-19T16:02:55","modified_gmt":"2025-09-19T16:02:55","slug":"vasa-og-vett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/oma.skoletjenesten.no\/?p=2922","title":{"rendered":"VASA og vett"},"content":{"rendered":"\n

\u00abLytt til erfarne fjellfolk\u00bb var den femte av de \u00abgamle\u00bb fjellvettreglene<\/a> (f\u00f8r 2017). Bytt ut fjell-<\/em> i regelen med fag-<\/em>, s\u00e5 blir det en allmenn regel, alts\u00e5 en regel som b\u00f8r f\u00f8lges av alle, ogs\u00e5 av dem som har en slik posisjon at de er vant til \u00e5 bestemme. En slik posisjon hadde svenskekongen Gustav 2. Vasa, og hvis han hadde r\u00e5df\u00f8rt seg med sine fagfolk p\u00e5 skipsbygging, hadde han unng\u00e5tt en katastrofal flause. Men han bestemte \u2013 egenr\u00e5dig \u2013 at skipet VASA skulle ha et ekstra kanondekk. Dette gjorde skipet ustabilt, og det kantret p\u00e5 jomfruturen. Jeg ble tilfeldigvis minnet p\u00e5 denne historien<\/a> nylig, og jeg synes vi jevnlig ser eksempler p\u00e5 tilsvarende forakt for fagkunnskap.<\/p>\n\n\n\n

Mye fagkunnskap var nok allmennkunnskap tidligere, og nedfelte seg i skikk og bruk og i utformingen av redskap og verkt\u00f8y. P\u00e5 skolen l\u00e6rte vi om peltonturbinen, som var s\u00e6rlig effektiv fordi skovlene var konstruert slik at de lett slapp vannet slik at det ikke bremset rotasjonen. Folkeminnegranskerne har funnet \u00f8sekar med samme utforming.<\/p>\n\n\n\n

Noe tradisjonskunnskap ble med over til moderne teknikk. P\u00e5 en tradisjonell rob\u00e5t skal avstanden fra den toften man sitter p\u00e5 n\u00e5r man ror og til keipene\/\u00e5regaffelen tilsvare en voksen underarmslengde. Jeg unders\u00f8kte dette p\u00e5 en av de f\u00f8rste norskproduserte plastb\u00e5tene, og det stemte \u2013 i hvert fall med min underarm.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r i tiden gikk slik kunnskap i arv ved at barna deltok i arbeidet sammen med foreldrene. N\u00e5 har det blitt en del av skolegangen, for det meste i videreg\u00e5ende skole og h\u00f8yskoler. Det er kanskje den teoretiske overbygningen p\u00e5 h\u00f8yskoleniv\u00e5 som blir utsatt for \u00abeliteforakt\u00bb. Men b\u00e5de innen f. eks. jus og internasjonal politikk har det nedfelt seg kunnskaper og erfaringer man ikke uten videre kan kaste p\u00e5 b\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 skal det ikke undersl\u00e5s at ekspertene iblant lukker seg inne i sitt ekspertlaug og gj\u00f8r seg viktigere enn de er. Det motsatte skjer ogs\u00e5, og Alf Pr\u00f8ysen har i siste vers av sin Koleravise<\/em> satt ord p\u00e5 det: \u00ab\u2026 du veit, doktor’n h\u00e6inn skj\u00f8nner det bedre hell’ du.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\n