{"id":2772,"date":"2025-08-29T10:02:05","date_gmt":"2025-08-29T10:02:05","guid":{"rendered":"https:\/\/oma.skoletjenesten.no\/?p=2772"},"modified":"2025-09-04T20:58:06","modified_gmt":"2025-09-04T20:58:06","slug":"skole","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/oma.skoletjenesten.no\/?p=2772","title":{"rendered":"Skole"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"
Da jeg gikk p\u00e5 skolen, var timeplanen uten fargeillustrasjoner og hadde den store og den lille gangetabellen p\u00e5 baksiden.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

I dag har landets skoleelever fullf\u00f8rt sin f\u00f8rste hele uketimeplan dette skole\u00e5ret. Det gjelder ogs\u00e5 Jotunheimen privatistskule<\/a> i Lom. Slik skolestart der ble presentert i nyhetene, er skolen et resultat av at Innlandet fylkesting vedtok \u00e5 nedlegge den offentlige videreg\u00e5ende skolen i Lom, noe bygdefolket ikke ville finne seg i. Den nyopprettede skolen er i sin helhet en fortsettelse av den offentlige. Bygningene er kj\u00f8pt med innsamlede midler, og l\u00e6rerpersonalet har skiftet arbeidsgiver. Sannsynligvis er ogs\u00e5 mange av \u00e5rets elever de samme som i fjor, og fortsetter p\u00e5 det utdanningsl\u00f8pet de hadde planlagt.<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsl\u00f8pet for dagens elever er ganske forskjellig fra hva jeg opplevde. I min tid var det syv \u00e5rs obligatorisk skolegang; n\u00e5 er det ti \u00e5r. Det er fristende \u00e5 regne med at elevene n\u00e5 er dummere og derfor m\u00e5 g\u00e5 lenger p\u00e5 skolen. Eller kanskje har det g\u00e5tt inflasjon i skolegang?<\/p>\n\n\n\n

Treg som jeg er, fortsatte jeg med skole lenge etter den obligatoriske, til slutt som l\u00e6rer. I min f\u00f8rste tid som l\u00e6rer eksisterte kursplan-systemet. Da m\u00e5tte elevene f.o.m. 8. klasse (2. \u00e5r i ungdomsskolen) velge mellom tre kursplaner i fagene norsk, engelsk og matematikk. De som ville g\u00e5 videreg\u00e5ende skole etter ungdomsskolen, m\u00e5tte velge kursplan 3, den vanskeligste. De fleste valgte denne. Men noen fant etter hvert ut at de ville skifte til den lettere kursplan 2. Det var slik jeg kom til skolen som ble min arbeidsplass i \u00e5tte \u00e5r, da en gruppe p\u00e5 kursplan 2 var blitt for stor og m\u00e5tte deles, og det ble behov for \u00e9n l\u00e6rer til.<\/p>\n\n\n\n

Individuell tilpasning av undervisningen er fortsatt et \u00f8nske i skolen, tror jeg. Men kursplanssystemet var nok for rigid, og det ble forlatt etter noen \u00e5r. Kanskje var det en bedre niv\u00e5deling slik min generasjon hadde. Vi kunne avslutte skolegangen etter 7, 9, 10 eller 12 \u00e5r (etter folkeskole, framhaldsskole, realskole eller gymnas). Men det sp\u00f8rs om dagens samfunn er tilpasset 13-\u00e5ringer som skal ut i yrkeslivet.<\/p>\n\n\n\n

Alexander Kielland skrev om lille Marius som gikk p\u00e5 latinskolen. Odd B\u00f8rretzens lille Marius gikk p\u00e5 det B\u00f8rretzen kalte \u00abden ni\u00e5rige, obligatoriske, linjedelte barneskole\u00bb \u2013 det skulle vel v\u00e6rt den kursplandelte ungdomsskolen. Uansett: Opptaket fra Sandvika kino en kald desemberdag i 1973 er en treffende karakteristikk av datidens skole.<\/p>\n\n\n\n

\n