{"id":2203,"date":"2025-06-06T10:02:48","date_gmt":"2025-06-06T10:02:48","guid":{"rendered":"https:\/\/oma.skoletjenesten.no\/?p=2203"},"modified":"2025-06-06T15:24:47","modified_gmt":"2025-06-06T15:24:47","slug":"ordsloyd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/oma.skoletjenesten.no\/?p=2203","title":{"rendered":"Ordsl\u00f8yd"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"
Norsk og engelsk, men er det god utstillingstekst?<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

P\u00e5 museumsbes\u00f8k nylig kunne jeg konstatere at mye er nytt, men utstillingstekstene er ved det gamle. I tradisjonelle \u2013 kall det gjerne gammeldagse \u2013 utstillingstekster fortalte teksten hva slags gjenstand man hadde foran seg. Moderne utstillingstekster gir gjerne litt mer bakgrunn og setter gjenstanden inn i en sammenheng. Teksten skal helst gi svar p\u00e5 flest mulig av sp\u00f8rsm\u00e5lene hvem, hva, hvor og hvordan.<\/p>\n\n\n\n

Det kan lett bli lange tekster av slikt. Da er det viktig for tekstforfatteren \u00e5 tenke over hvem som skal lese teksten. Den leses av en som st\u00e5r, ikke sitter, og selv om leserens interesse for emnet er til stede i form av museumsbes\u00f8ket, er det neppe noe \u00f8nske om \u00e5 lese en bok oppsl\u00e5tt p\u00e5 veggen.<\/p>\n\n\n\n

Det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 unng\u00e5 mest mulig av det som hindrer at teksten blir oppfattet. Det gjelder f. eks. plasseringen av teksten og skriftst\u00f8rrelsen \u2013 man kjenner jo ikke p\u00e5 forh\u00e5nd h\u00f8yden p\u00e5 den som st\u00e5r og leser eller om vedkommende er n\u00e6rsynt eller langsynt. Dette er ting som utstillingens formgivere forh\u00e5pentligvis tenker p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Den som skriver teksten, m\u00e5 s\u00f8rge for at den ikke blir for tunglest, men at den samtidig beholder fakta-innholdet. Alt som kan ligne p\u00e5 vanskelig fagspr\u00e5k m\u00e5 unng\u00e5s (eksempel: Ikke oversj\u00f8isk<\/em>, men utenfor Europa<\/em> e.l.). Lange setninger og lange ord b\u00f8r ogs\u00e5 unng\u00e5s.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes verkt\u00f8y som kan m\u00e5le om teksten er \u00abinnafor\u00bb. Lesbarhetsindeks (liks) er et tall som blir h\u00f8yere jo flere lange ord og lange setningen teksten inneholder (h\u00f8yt tall betyr tunglest tekst). Nettstedet Ordvekten<\/a><\/em> har en liks-kalkulator. Tilsvarende verkt\u00f8y (finnes bl, a. i noen tekstbehandlere) b\u00f8r brukes av alle som skriver tekst som andre skal lese, dvs. alle som skriver. Nedenfor har jeg brukt Ordvekten<\/em>s liks-kalkulator f\u00f8rst p\u00e5 den utstillingsteksten som er utgangspunkt for disse tankene, deretter p\u00e5 en spr\u00e5klig bearbeiding av den teksten og til slutt p\u00e5 en bearbeiding av bearbeidingen.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"<\/a>
Originaltekst (som p\u00e5 bildet \u00f8verst). Liks 54.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/a>
Originaltekst bearbeidet.
Liks 34.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/a>
Bearbeidet tekst bearbeidet.
Liks 30.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Hvor detaljert skal man v\u00e6re i teksten? Her i bloggen brukes lenker til oppslagsverk e.l. for \u00e5 gi detaljopplysninger. Da man tilegnet seg kunnskap fra b\u00f8ker, viste fotnotene til detaljene. N\u00e5 n\u00e5r nesten alle har mobiltelefon med med internett, kan kanskje \u00e9n eller flere QR-koder<\/a> i utstillingsteksten fungere som lenke\/fotnote.<\/p>\n\n\n\n

Men den beste utstillingen er den som taler for seg selv, og som ikke trenger noen tekst. Slike utstillinger opplever man sjelden.<\/p>\n\n\n\n

I Radka Toneffs innspilling It Don’t Come Easy<\/em> er gjengangerteksten til \u00e5 begynne med \u00abWords don’t come easy\u00bb. Radka kan kanskje v\u00e6re til tr\u00f8st for tekstforfattere som sliter med for h\u00f8y liks?<\/p>\n\n\n\n

\n