En marsj er en marsj \u2013 eller? Jeg har aldri spilt i korps, men jeg har spilt strengeinstrument sammen med et storband der de fleste var korpsmusikanter. Og i milit\u00e6rtjenesten l\u00e6rte jeg b\u00e5de \u00e5 marsjere og \u00e5 kommandere en avdeling i sluttet orden. S\u00e5 jeg anser meg som kompetent til \u00e5 uttale meg om b\u00e5de det musikalske og det forflytningsmessige ved marsjer.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 ta det siste f\u00f8rst: En milit\u00e6r avdeling som skal forflytte seg til fots, gj\u00f8r det i sluttet orden, ikke som en saueflokk. Det kan skje \u00abi mak\u00bb, en marsjform der det er anledning til \u00e5 snakke sammen under marsjen. \u00abEksersermarsj\u00bb krever full oppmerksomhet om marsjeringen, og styres av en som gir kommandoer. Disse kommandoene blir \u00f8vd om og om igjen slik at reaksjonen hos de som blir kommandert, er helt automatisk. N\u00e5, mer enn femti \u00e5r etter at jeg avtjente verneplikten, husker jeg fortsatt utf\u00f8relsen av \u00abfirkant helt om marsj\u00bb og fant bekreftelse p\u00e5 at jeg husker riktig i Ekserserreglement for h\u00e6ren (funnet som PDF-dokument p\u00e5 nettet).<\/p>\n\n\n\n
S\u00f8rgemarsj er b\u00e5de en musikalsk form og en marsjform. Etter ekserserreglementet har s\u00f8rgemarsjen \u00abhalv fart\u00bb (60 skritt i minuttet mot eksersermarsjens 120). Det er lett \u00e5 h\u00f8re forskjellen ved hjelp av to norske marsjer. Valdresmarsj<\/em> (i eksersermarsjtempo) av Johannes Hansen begynner noks\u00e5 stille i dur (Ass-dur?), mens tempoet og stemningen er helt annerledes i Ole Olsens S\u00f8rgemarsch<\/em>.<\/p>\n\n\n\n