S\u00f8ndag deltok bloggeren i feiringen av en hundre\u00e5rsdag. Det var hundre \u00e5r siden Erik Bye ble f\u00f8dt, og begivenheten ble markert med et tre timer langt program i Oslo konserthus. Man kunne godt kalle det et sceneshow, det var i hvert fall i hvert fall godt!<\/p>\n\n\n\n
Dette var bloggerens andre hundre\u00e5rsfeiring i Konserthuset (forrige gang var Oslo-filharmoniens 100-\u00e5rsdag i 2019<\/a>). Denne gangen fikk vi v\u00e6re med p\u00e5 en musikalsk reise gjennom Erik Byes liv. Programmet ble ledet av Hakon Wester og Marianne Bye Granheim. Sistnevnte er barnebarn av Erik Bye, og begge bidro med sang etter hvert som de ledet oss gjennom programmet.<\/p>\n\n\n\n Det var ogs\u00e5 andre bidragsytere. To medlemmer av Demenskoret, Marianne Bye Granheims s\u00f8ster, Henning Sommerro og V\u00e5lerenga Mannskor \u2013 med koret ble antallet opptredende omtrent like mange som da Oslofilharmonien satt p\u00e5 scenen ved sin hundre\u00e5rsfeiring.<\/p>\n\n\n\n Erik Bye var en ruvende skikkelse, b\u00e5de fysisk og i overf\u00f8rt betydning, og han var forfatter. Bloggeren har i sitt bibliotek Munnspill under \u00e5pen himmel<\/em>, og husker s\u00e6rlig historien om Ben i kapittelet Frokostlande<\/a>t. De fleste husker kanskje Erik Bye fra det lisensfinansierte NRK-fjernsynet, der han i et program om Evert Taube brukte b\u00e5ten sin, PR\u00d8VEN, som rytmeinstrument. I en programserie fra Afrika bes\u00f8kte han Ghana-landsbyen Ngelekazo i et program som stadig t\u00e5ler gjensyn.<\/p>\n\n\n\n