Denne uken foregår den årlige sikkerhetskonferansen i München. Det har skjedd ting tidligere i München – i 1938, 1972 og 2007 – og sikkerhetskonferansen har en viss tilknytning til norsk politikk
«Fred i vår tid,» sa britenes statsminister Neville Chamberlain i 1938 og viftet med avtalen Hitler hadde signert. 11 måneder senere var verdenskrigen i gang.
Dette er en OL-fri sone, men sommerlekene i München i 1972 må nevnes. Den palestinske gruppen Svart september tok israelske OL-deltakere som gisler, og det endte i blodbad. Men OL fortsatte.
I 2007 holdt Vladimir Putin – også kjent som Vladolf Putler – tale på sikkerhetskonferansen; det var første gang Russland deltok der. Wikipedia skriver om Putins/Putlers innlegg:
«Putins tale på den 43. sikkerhetskonferansen i München i 2007 ble holdt 10. februar 2007 etter invitasjon fra München-konferansens leder Horst Teltschik. Det var den første talen av et russisk statsoverhode på München-konferansen. Hovedtemaene i talen hans var kritikk av den unipolare verdensorden og av OSSEs rolle, NATOs ekspansjon østover, nedrustning og det iranske atomprogrammet. President Vladimir Putins tale ble sett på som Russlands budskap til Vesten om at det ikke ville akseptere en underordnet rolle i internasjonale anliggender. Talen varslet en betydelig endring i russisk utenrikspolitikk og signaliserte en mer selvsikker og uavhengig holdning på den internasjonale scenen. Putin gjorde det klart at Russland var klar til å ta en mer aktiv rolle i å utforme den globale orden.» (Google-oversatt innledning – les hele Wikipedia-artikkelen)
Tilknytningen til norsk politikk? Finansminister Jens Stoltenberg – også kjent som Sankt Je(n)sus – er egentlig ansatt som leder for sikkerhetskonferansen i Munchen. Men da han ble finansminister, fikk han utsatt tiltredelsen som konferanseleder på ubestemt tid. De norske opposisjonspartiene vil nok hjelpe sikkerhetskonferansen med å korte ned ventetiden.