Aftenpostens journalist omtaler det som en regnefeil, men det er vel egentlig en metodefeil, og den skjedde for noen år siden. Ved hjelp av Google har det vært mulig å finne rapporten fra Frisch-instituttet, som fant feilen.
Rapporten er nok skrevet av statistikere for statistikere, men tidlig står følgende om at nivået på nasjonale prøver har vært jevnt:
«En slik stabilitet over åtte år er overraskende, ettersom barn og ungdoms hverdag utenfor skolen er i stadig endring på måter som ville forventes å påvirke disse ferdighetene. Barn og unge bruker mindre tid på bøker enn før (SSB, 2012), har bedre utdannede foreldre enn tidligere, og eksponeres stadig mer for engelsk gjennom sosiale medier og dataspill. I tillegg har en økende andel av elevene utenlandsk bakgrunn. Lærere og språkforskere forteller at de mener å observere en dramatisk økt engelskkompetanse i nyere år (Aftenposten, 2022). Stabilitet i gjennomsnittlige ferdigheter er ikke umulig i en slik kontekst, men var like fullt overraskende for oss.
…
Uavhengig av metode og utvalg kommer vi til samme konklusjon. Norske elevers ferdigheter i både lesing, regning og engelsk har endret seg vesentlig, med en særlig markant forbedring i engelsk på både 5. og 8. trinn. For lesing og regning er endringene mindre, men vi ser en trend med svakt fall i ferdighetene etter 2016.»
Avsnittene Diskusjon og Konklusjon (fra side 21 og utover) er også lesbare for ikke-statistikere. Der står det blant annet om betydningen av nasjonale prøver for kvalitetssikringen av norsk skole.
Slik jeg forstår rapporten, ligger ansvaret for metodefeilen først og fremst i en upresis kravspesifikasjon fra Utdanningdirektoratet til programvareleverandøren. Direktoratet har skiftet programvare, men det fremgår ikke av Aftenposten om også den/de ansvarlige er skiftet ut.