Når Sambandsstatene med president Donald i spissen er i tottene på Danmark om Grønland, et det ikke første gang NATO-land er i strid. Dette til tross for artikkel 1 i NATO-pakten. Tyrkia og Hellas ble NATO-medlemmer i 1952. Det skjedde til tross for langvarig fiendskap mellom landene, og det har ikke vært helt fredelig senere heller. Og på 1990-tallet trodde bloggeren at Norge kunne være angrepet av Danmark.
Hellas ble selvstendig i 1830 etter et opprør mot Det osmanske riket. Etter nederlag i 1. verdenskrig, der Det osmanske riket var alliert med Tyskland, ble den tyrkiske delen av riket til landet Tyrkia i 1923.
Øya Kypros, som var befolket av både tyrkere og grekere, ble selvstendig stat i 1960. I 1974 invaderte Tyrkia øya. Resultatet ble etter hvert Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, en stat som bare er anerkjent av Tyrkia.
Flere detaljer om Tyrkia og Hellas gjennom historien står i en Aftenposten-artikkel av Jan-Erik Smilden.
Mens NATOs nordkommando lå på Kolsås i Bærum, ble Danmarks nasjonaldag feiret på holmen Danmark i Sandviksbukta – i regi av den danske kontingenten ved nordkommandoen. Ved en av disse feiringene observerte bloggeren at transporten fra Kadettangen til Danmark foregikk med en båt med dansk orlogsflagg. Kunne det være et angrep sjøveien? Etter «plakaten på veggen» skulle bloggeren, som vernepliktig befal, ha samlet stridsdyktige i nabolaget til motstand. Men han vurderte det slik at Danmark, som NATO-alliert, neppe ville angripe Norge. I ettertid ser det ut til å ha vært en riktig vurdering. Slik var det da.


