Forord
Da jeg fikk spørsmål fra Torgeir om jeg kunne skrive historien om Fruktforretningen Hardanger, var min første tanke at det kan da ikke være noe å skrive om. En liten fillebutikk i Bjerregaardsgate 41 i Oslo, på 35 kvm. med kjeller under. Ved nærmere ettertanke kom jeg til
at hvis det kunne være av interesse for ham så var det like mye av interesse for meg. Da kunne jeg på en enklere måte og i rette sammenheng se grunnen til at jeg havnet der, og at jeg
brukte 33 år i min beste alder akkurat der. Det var et slit, men også interessant. Jeg skulle ikke ha vært kjøpmann, jeg passet ikke til det. Men det gikk bra, tross alt. Det hadde det neppe gjort hvis jeg ikke hadde hatt min søster Hallfrid til hjelp de første åra og hvis ikke krigen hadde kommet til Norge. Det høres ille ut. Forklaringen kommer etter hvert.